Er e-stoff farlig?

Siden ferdigprodusert mat begynte å bli mer og mer vanlig på 1900-tallet så har bruken av tilsetningsstoffer også blitt alt mer vanlig. Historien viser at mange tilsetningsstoffer som først har vært ansett som ufarlige har blitt forbudt etter videre forskning og studier. Det har også vært tilfeller hvor helsefarlige stoffer har blitt renvasket, og nå er ansett som ufarlige. Noe av grunnen til dette er bruken av forsøksdyr som noen ganger reagere annerledes på stoffer enn hva menneskekroppen gjør.

Statens næringsmiddeltilsyn godkjenner alle tilsetningsstoffer som norske konsumenter får i seg i Norge. Det er også de som setter en ADI-verdi (Akseptabelt Daglig Inntak) på hvert produkt, for å bestemme hvor store mengder vi kan få i oss per dag. Dette for å vise til på produktene hvor store mengder av et visst type stoff som er anbefalt daglig inntak, og hvor store mengder av det anbefalte daglige inntaket det aktuelle produktet inneholder.

EU godkjenning av tilsetningsstoffer

Innen Europa så tar det ca 10 år før et nytt tilsetningsstoff blir godkjent. Det er først fem år med tester for å forske på om stoffet er helsefarlig eller ikke, etterfulgt av to år med evalueringer av European Food Safety Authority, og så ytterligere tre år før tilsetningsstoffet får en godkjenning for bruk og distribusjon i alle land tilknyttet EU.

Statens næringsmiddeltilsyn, og andre lands tilsvarende tilsyn, tar også periodiske tester av diverse matvarer for å analysere innholdet. Her sjekkes det hvilke e-stoffer som er benyttet i produktet, og i hvilke mengder. Det er også pålagt med merking av produkter med en innholdsfortegnelse hvor alle ingredienser og tilsetningsstoffer er listet. Dette for at forbruker selv skal kunne sjekke hva maten inneholder.

Skadelige e-stoffer

Selv om de fleste e-stoffer er helt ufarlige for mennesker så er det noen som kan være skadelige, i hvert fall i for store mengder. For eksempel Nitritt/Nitrat og Cyklamat kan være kreftfremkallende, og BHA/BHT kan være helsefarlig i for store mengder, da noen forskningsdyr har utviklet kreft av stoffet.

I listen over alle e-nummer så finnes det mange utgåtte nummer, dvs. stoffer som ikke lengre er tillatt å benytte i matproduksjon for Europa. Disse stoffene har på et tidspunkt blitt godkjent og tilsatt mat, men nyere studier og forskning har vist at de enten er helsefarlige, eller så har de rett og slett blitt erstattet av nye og “bedre” tilsetningsstoffer. Dette gjør det meget vanskelig å si hva som egentlig er bra og dårlig for folkehelsen, da dette stadig er i endring. En annen grunn til at hvilke stoffer som er godkjent og ikke endres er også langtidseffekten. Da måling av tilsetningsstoffer er noe som er er forholdsvis nytt så er det ikke nok forskningsgrunnlag for å måle hva slags effekt inntak av disse stoffene har på menneskekroppen i det lange løp.

Aspartam er et eksempel på et tilsetningsstoff som har vært mye omtalt, da flere har ment at det er helsefarlig, fetende og at det kan være kreftfremkallende. Aspartam er mye benyttet i lettbrus som et alternativ til sukker i tradisjonell brus. Senere studier har vist at aspartam ikke er farlig, og at det ikke fører til vektøkning, men at det i noen tilfeller kan føre til hindring for vektreduksjon. Det må derimot inntas veldig store mengder med lettbrus som inneholder aspartam for at kroppen skal påvirkes av dette stoffet.

Noen studier har også vist at det kan være en sammenheng mellom inntaket av tilsetningsstoffer og utviklingen av allergier og hyperaktivitet. Derimot så er dette ikke noe som har blitt endelig bevist, da studiene ikke kunne linke dette direkte til inntak av tilsetningsstoffer.