Fargestoff

Fargestoff er et tilsetningsstoff som blir brukt for å endre eller forsterke en farge i mat eller drikke. Dette benyttes både i industriell matproduksjon og hjemme. De fargestoffene som benyttes hjemme kalles gjerne konditorfarge. De to hovedinndelingene innen fargestoffer er de naturlige fargestoffene, og de syntetisk fremstilte fargestoffene.

Fargestoffets historie

Fargestoffer har vært brukt som tilsetning i mat i flere tusen år. Allerede i år 1500 fk. så ble det benyttet i Egypt for å farge sukkertøy. Frem til midten av 1800-tallet så var alle fargestoffer naturlige, men mange var dessverre farlige. Det fantes ikke reguleringer og tester for å sikre at stoffene som ble brukt ikke var helsefarlige, og det var dermed mange som døde som følge av forgiftning. Blant annet så ble både bly og kvikksølv benyttet for å farge mat.

I 1856 ble det første syntetiske fargestoff fremstilt og i de kommende årene så florerte det med fargestoffer. Dette førte til at det på 1880-tallet ble innført forbud mot visse stoffer. Blant disse var arsenikk, krom, zink, kvikksølv med flere. Fortsatt så var det ikke slik at stoffene ble testet før bruk, men dersom folk ble syke eller døde etter inntak av gitte fargestoffer så ble de etterhvert forbudt.

I dag så testes alle fargestoffer før de blir benyttet i matproduksjon. Fargestoffet gjennomgår samme tester og prøver som alle andre tilsetningsstoffer, og blir så tildelt et e-nummer. E-nummer for fargestoffer strekker seg fra E100 til E199. Dette er både syntetisk fremstilte fargestoffer og naturlige fargestoffer som enten er godkjent, eller har vært godkjent for bruk innen EU.

Bruksområder for fargestoffer

Som tidligere nevnt så benyttes fargestoffer for å enten endre eller fremheve en farge i et produkt. Da mange assosierer smaker med forskjellige farger så er dette noe som ofte blir brukt i for eksempel drops og sukkertøy. Drops med sitronsmak er gule, limesmak er grønn, bringebær er rød osv. Fargene på dropsene gjør det også lettere for oss å identifisere smaken, da dette er noe som hjernene våre allerede assosierer med visse smaker.

Fargestoffer kan også brukes for å gjøre mat morsom. For eksempel farget pasta var meget populært en stund. Smaken er fortsatt den samme, men maten blir mer visuelt spennende også. Med pastasløyfer i mange forskjellige farger så appellerer dette gjerne til barn for å gjøre maten mer gøyal. Det samme gjelder for frokostblanding og lignende produkter. Det har også vært produsert grønn ketsjup, men dette ble aldri en stor suksess i Norge da vi foretrekker at ketsjupen er rød.

Da fargestoffer benyttes for å gjøre mat og drikke mer attraktivt så er det også noen begrensninger for hva fargestoffer ikke skal benyttes for. Det er ikke tillatt å tilsette fargestoffer for å skjule at mat er dårlig. Det skal dermed ikke benyttes for å for eksempel gjøre fordervet kjøtt tilsynelatende friskt og rødt igjen. Det kan derimot benyttes for å gjøre kjøttdeig, som naturlig får en mer brunlig farge ved kontakt med oksygen, rødt. Dette da det appellerer til forbrukere som foretrekker at kjøtt ser rødt ut.

Det er ikke kun i mat og drikke at fargestoffer blir benyttet. Det er også i stor grad benyttet i kosmetikk slik som sminke, såpe, badeskum og mer.

Fargestoff og ADHD

I 1973 hevdet en barnelege i USA at fargestoffer i mat kunne forårsake hyperaktivitet hos barn. Etter videre studier og forskning så har ikke dette blitt bevist, men det har blitt påvist at inntak av syntetisk fremstilte fargestoffer og smaksforsterkere kan utløse hyperaktivitet og ADHD hos barn som allerede er utsatt for dette. Bevisgrunnlaget som disse studiene bygger på er derimot svakt, og det har dermed ikke blitt endelig fastslått at dette er tilfelle.