Mennesker har konservert matvarer i tusenvis av år. Dette ble før gjort ved saltet, tørket, røyket eller syltet mat, da dette tidligere var nødvendig for å ha mat året rundt. I dag så har vi i den vestlige verden tilgang til mat hele året rundt, og er ikke lengre avhengige av å konservere mat hjemme. Dette betyr derimot ikke at mat ikke blir konservert lengre, men det gjøres simpelthen i fabrikker og av produsenter, før det når våre hjem og kjøkken.
For at industriprodusert mat skal holdes fersk og spiselig i lengre tid, så tilsettes det tilsetningsstoffer. Fra produksjon, til levering til sentrallager, til levering i butikk, til det ender på middagsbordet kan det fort gå et par uker, eller noen ganger også mer. Konserveringsmidlene som blir tilsatt maten sørger for at matvarene fortsatt er like gode selv etter en lang leveringstid.
Smak og farge
Det er ikke kun smak som er viktig for apetitten, men konsumenter ønsker også at matvarene skal se bra ut. Med hjelp av fargestoffer så kan fargen på maten endres eller fremheves, slik at den fremstår slik som vi vil ha den. Et typisk eksempel er godteri. Pastiller og gummibjørner leveres i alle mulige farger, og det med hjelp av fargestoffer.
Fargestoffene setter ingen smak på godteriet, men det er det smaksforsterkere som står for. Med hjelp av smaksforsterkere og fargestoffer så kan man altså få godteri med forskjellig smak på hver farge. Smaken er alt oftere kunstig fremstilt, og det er for eksempel ikke mye faktisk krabbe i crabsticks.
Holdbarhet
Alle varer ment for konsumering har en best før dato, eller siste forbruks dato. Denne datoen påvirkes av konserveringsmidler. Konserveringsmidler sørger for at det er mulig å oppbevare mat over lengre tid, men ofte så er dette også påvirket av pakningen varen blir levert i. Den største trusselen for konservering er oksygen, og dermed så blir mat pakket i forpakninger som sammen med konserveringsmidlene sørger for at maten ikke blir utsatt for oksidering, og dermed varer lengre. Så snart forpakningen er brutt og maten er utsatt for oksygen, så har som regel varen en annen holdbarhet enn hva som er merket på forpakningen.
Bruksområder for tilsetningsstoffer
I nesten alt av industriprodusert mat så finnes tilsetningsstoffer, men det er også å finne i mange andre varer, slik som drikkevarer og tobakk. All form for drikkevare, bortsett fra vann inneholder tilsetningsstoffer. Det være seg smaksforsterkere, fargestoffer eller surhetsregulerende midler. I for eksempel brus finner man særdeles få naturlige stoffer, da dette er produkter som er nesten utelukkende er laget av syntetiske midler og smaker.
Det er ikke kun i mat og drikke vi finner tilsetningsstoffer, men dette er benyttet i nesten alle industriproduserte varer. Vaskemidler, kosmetikk, medisiner og alle andre kjemisk fremkalte midler inneholder alle tilsetningsstoffer. Noen tilsetningsstoffer har flere bruksområder, som for eksempel sitronsyre som er å finne i nesten alle varer for å regulere PH verdien, tilsette smak, eller for å fjerne smuss, fett og rust.
Mat uten tilsetningsstoffer
Stadig flere produsenter velger nå å produsere flere og flere varer uten tilsetningsstoffer, da det etterhvert har blir mer og mer populært med økologiske varer. Disse produktene kommer gjerne til en høyere pris, men blir oppfattet som bedre både for helsen, og for planeten. I Norge så kan det til tider være svært vanskelig å få tak i matvarer uten tilsetningsstoffer, da sesongen for ferske grønnsaker og frukt er såpass kort at vi er avhengige av import fra andre land. Noe som da krever en holdbarhet som er lengre siden leveringstiden fra produsent til butikk øker, og dermed behovet for tilsetningsstoffer slik som konserveringsmidler.