Konservering av mat har blitt gjort i tusenvis av år. Tidligere så pleide man å grave, røyke og salte mat, eller konservere det med sukker og eddik for å øke holdbarheten. Alle disse konserveringsmetodene blir fremdeles benyttet, men det er nå for det meste syntetisk fremstilt konserveringsmidler som blir benyttet i industriell produksjon av mat som er laget for å fraktes eller oppbevares over lengre tid.
Konserveringsmidler har e-nummer som starter fra E300 til E399. Disse konserveringsmidlene er de som er, eller har vært, godkjente konserveringsmidler i EU. Testing og prøving av tilsetningsstoffer i EU er både lang og grundig, og det er derfor ansett trygt for oss å innta disse tilsetningsstoffene.
Statens Næringsmiddeltilsyn regulerer i Norge alle konserveringsmidler som er å finne i Norge.
Mange andre land har ikke noe som tilsvarer Statens Næringsmiddeltilsyn eller lignende, eller et statlig vern og myndighet for å håndtere tilsetningsstoffer og andre midler som blir tilsatt i matvarer. I noen slike land så benyttes alle slags konserveringsmidler fritt, og det er tillatt å tilsette nær sagt hva som helst, uten tidligere godkjenning. I andre land så har man valgt å gå den helt motsatte veien, og det er dermed nesten ikke noen tilsetningsstoffer i noe mat som blir distribuert i landet. Disse landene blir mye brukt i forsøk for å se virkningene av tilsetningsstoffer, da befolkningen ikke tidligere har vært utsatt for disse midlene.
Konserveringsmidlets historie
I gamle dager så stod de fleste for egen produksjon av mat, da de aller fleste livnærte seg som bønder eller fiskere og også bedrev jakt. Det var da man selv konserverte mat for å ha nok hele året rundt. Da industrialderen kom så økte behovet for å kjøpe mat av andre. Mange flyttet inn til byer, og var avhengig av å kunne kjøpe mat i butikker i stedet for å produsere eget. Denne trenden har holdt seg, og det er nå matbutikker som er nesten den eneste kilden for mat for de aller fleste mennesker i den vestlige verden.
Bruksområder for konserveringsmidler
Behovet av mat fra andre deler av landet, eller andre siden av kloden har gjort at det er nødvendig å tilsette konserveringsmidler i mat og drikke for å kunne levere spiselig og ikke-fordervet mat til jordens befolkning. For eksempel så får vi i Norge levert appelsiner fra Florida i USA hele året rundt. For å muliggjøre at dette skal holde seg ferskt helt til det når våre butikkhyller, og enda litt lengre så er vi avhengige av konserveringsmidler. Uten konserveringsmidler så er vi nesten tvunget til å kun spise kortreist mat, og i Norge så vil ikke dette være mulig for alle, da Norge faktisk ikke produserer nok mat for å livnære hele befolkningen. Det vil også være nærmest umulig å få fersk frukt og grønnsaker hele året rundt.
Oksygen er det som først og fremst forringer varigheten på de fleste varer. Ikke minst på mat og drikke. Dette er grunnen til at mange produkter som vanligvis har en holdbarhet på mange år dersom forpakningen de er levert i ikke er brutt, mens holdbarheten kun er begrenset til dager eller uker etter at den originale forseglingen er brutt. Uten konserveringsmidler så ville holdbarheten være langt kortere, og lagring av mat og andre produkter ville ikke være mulig.
Konserveringsmidler benyttes ikke kun i mat og drikke, men også i mange andre type produkter. For eksempel kosmetikk og hygieneprodukter inneholder mange konserveringsmidler, for å sikre at produktene holder seg også etter at produktet er tatt i bruk. Hudkremer og sminke er typiske eksempler på dette, og de har som regel er holdbarhet på mellom 6 og 18 måneder etter at forseglingen er brutt.